EUs høydepunkter
Muligheten for en lavkonjunktur i eurosonen har vært høy, men det er fortsatt uunngåelig.
De siste månedene har økonomiske data i eurosonen vært svakere enn forventet. En skuffende BNP-rapport for tredje kvartal som viste et innstrammende nivå på 0.1 prosent i økonomien fra 2. kvartal.
Selv om den stigende BNP-data i andre kvartal delvis kompenserte for denne svakheten, er en nedgang på 0.1 prosent i tysk BNP, en jevn økning i Italias BNP og en økning bare på 0.1 prosent i den fransk BNP. Da spørsmålet er at eurosonen er på vei til en lavkonjunktur, eller den opplever allerede lavtrenden.
Europeiske konsumpriser har vært gjennom en betydelig svak nedgang, med et fall på 0,6 prosent de tre foregående sesongene. Detaljhandelsindeksen falt i juni og juli, med et gjennomsnittlig salgsnivå på 0,6 prosent fra andre kvartal.
Kjerneinflasjonen har falt, noe som har ført til at husholdningenes disponible realinntekt har kommet tilbake i positiv retning i første halvår i 2023. I andre kvartal økte husholdningenes disponible realinntekt med 1,4% fra samme periode året før, og oversteg den årlige veksten i realforbruket på 0,4%.
Ut fra resultater kan det antas at realinntektsveksten i husholdningene vil styrke seg litt mer innen utgangen av 2023 og innen 2024. I mellomtiden, selv om sysselsettingsveksten har avtatt litt, er den fortsatt positiv, og EU-Kommisjonens forventningsindeks for sysselsetting (EEI) gjenspeiler arbeidsmarkedets motstandskraft. EEI holdt seg over det langsiktige gjennomsnittet og dataene fra oktober, samsvarer med historisk jevn sysselsettingsvekst på omtrent 1 prosent i året. I den forstand lønnskostnader fortsetter å vokse og inflasjonen forventes å falle.
Å forutsi en ytterligere økning i realinntektsveksten er ikke langt unna. I andre kvartal steg husholdningenes sparerate til 14,9 prosent av disponibel inntekt. I tillegg økte husholdningenes rentekostnader relativt og nådde 2,1% av disponibel husholdningsinntekt innen andre kvartal i 2023. Selv om det ikke er noen prognose for kraftig prisendring på varer og tjenester, forventes gunstige økonomiske grunnlag forhindrer forbrukere til å kutt mer i forbruksutgiftene.
Selv om bedriftens fortjeneste er godt bevart, er det tegn på bedriften evne til optimale prissettinger. Entreprenøriell nettoinntekt, en tilnærming av bedriftens fortjeneste før skatt viser en vekst på 1,4 prosent fra året før i andre kvartal, mens i 2022 har vekstakselerasjonen redusert betydelig. Den gradvise forverringen i arbeidsmarkedet i eurosonen vil sannsynligvis få konsekvenser for sysselsettingsvekst og investeringskostnader. Til tross for et rolig arbeidsmarked forventes sysselsettingen økes i et lavere tempo enn vanlig.
Nøyaktige målinger av faste forretningsinvesteringer i eurosonen er ikke lett å få tak i. Likevel et estimert mål kalt "Core ex-Housing investment" (Kjerneinvesteringsindeks eksklusive tidligere boliger som er bygd) viser en lignende, men lav volatilitetssyklus i forhold til de totale investeringskostnadene i eurosonen. Kjerneinvesteringsveksten uten bolig har avtatt, men holdt seg på 2,9 prosent i andre kvartal. Imidlertid antyder eurosonens entreprenørmessige nettoinntektsutvikling, eller bedriftens fortjeneste, en ytterligere nedgang i sektorer som ikke inkluderer boligmarkedet, spesielt hvis resultatveksten er negativ.
Flere indikatorer erkjenner utsiktene til lavere investeringskostnader. Kapasitetsutnyttelsesgraden i industrisektoren i eurosonen har falt. Den falt i første kvartal fra 82,8 til 79,4 prosent i fjerde kvartal. Utnyttelsesgraden av produksjonskapasitet under 80% tilsvarer historisk en nedgang i kjerneinvesteringene eksklusive boliger. Utnyttelsen av tjenestesektorens kapasitet i tredje kvartal falt også fra 90,9 til 90,1 prosent i fjerde kvartal. I tillegg falt utlån til ikke-finansielle selskaper falt til 0,2% i september sammenlignet med samme periode i året før, noe som indikerer en justering i investeringskostnadene hos banker i eurosonen.
Den uklare utsikten i forbrukerens investeringsutgifter i eurosonen er avhenger av at forbrukerutgiftene oppveier investeringsutgiftene uansett hvor sakte den går frem.
For trader i både lang- og kortsiktige investeringer er det essensielt å overvåke viktige indikatorer inkluderer månedlig detaljhandelsindeks, selskapets kvartalsresultat og kapasitetsutnyttelsesgrad. Jeg spår ikke en lavkonjunktur for eurosonen, men hvis innkjøpssjefensindeksdata (PMI) holder seg på det nåværende kompresjonsnivået eller den faller ytterligere, blir lavkonjunkturen uunngåelig.
Uansett om eurosonen går inn i lavkonjunktur eller ikke, har jeg identifisert betydelige motvind for vekst som kan fortelle oss at ECBS`s (Den Europeisk Sentralbankssystemet) monetære kontraksjonssyklus er over. Den Europeiske Sentralbanken holdt innskuddsrenten stabil på 4 prosent i oktober, og gjentok at rentene på dagens nivå vil føre inflasjonsmålet på 2 prosent. Nylige inflasjonsdata støtter opp argumentet om at eurosonen kan ha nådd toppen av renter i regionen. Eurosonens konsumprisindeks i oktober falt til 2.9 prosent sammenlignet med periode i året før, og kjerne konsum prisindeksen (Core CPI) og inflasjon på tjenester falt til henholdsvis 4.2 prosent og 4.6 prosent.
Til tross for opptrender mener jeg at ECB kan ikke identifisere inflasjonsforløpet helt klart, dermed det er tidlig å starte syklusen med rentekutt. Til og med i de årlige kvartalsvise beregningene er inflasjonen litt over ECBS mål på 2 prosent. Så det er ikke lang unna å tenke seg at den årlige kvartalsvise inflasjonen skal være nær 2 prosent og ligger i dette området i flere måneder, før Den Europeiske Sentralbanken starter en ny syklus med rentekutt. Som et resultat forventer jeg ikke nedgang i renter før ECBS`s toppmøtet i juni 2024 (dersom økonomien blir ikke utsatt for store hendelser), etter at inflasjonen er kontrollert.
